Årsrapport 2024

Jæren Sparebank har etablert følgende organisering av arbeidet med bærekraft:

• Styret har ansvar for å vedta retningslinjer og strategi for bankens bærekraftsarbeid.
• Administrerende direktør har ansvar for å iverksette strategien.
• Direktørene for de ulike områdene har ansvar for at prinsipper, mål og tiltak er gjort kjent og følges opp i egen avdeling/fagområde.
• Bærekraftsutvalget har et felles ansvar for utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekraftsstrategi.
• Bærekraftsansvarlig er ansvarlig for koordinering av bærekraftsarbeidet og har ansvar for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av møter i bærekraftsutvalget. Direktør økonomi og finans har overordnet ansvar for bankens bærekraftsarbeid og rapportering.

Basert på bankens overordnede målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling, FN sine bærekraftsmål 5, 8 og 11 samt identifiserte vesentlige temaer, har Jæren Sparebank følgende strategiske mål:

Som en del av vår forpliktelse til bærekraft, deltar vi i Eika Alliansens felles prosjekt for å møte kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Gjennom prosjektet har vi investert ressurser i å utvikle og implementere løsninger som setter oss i stand til å etterleve de nye rapporteringskravene på en strukturert og effektiv måte. Prosjektet, som inkluderer 24 banker, representerer et strategisk tiltak for å bygge kompetanse, dele erfaringer og skape felles systemer som styrker bærekraftsrapporteringen i hele alliansen.

Ved å starte tidlig, allerede i 2023, har vi sikret en tilnærming som inkluderer omfattende analyser av vesentlighet, samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner som NINA og CICERO samt utarbeidelse av veikart for implementering av EUs taksonomi. Denne innsatsen gjør oss i stand til å forstå og håndtere vår påvirkning på klima, natur og samfunn på en meningsfull måte.

Vår tilnærming til CSRD er et eksempel på vårt engasjement for å skape langsiktig verdi for våre kunder og lokalsamfunn, samtidig som vi tar en lederrolle i å møte fremtidens krav til åpenhet og ansvarlighet. Vi anser dette prosjektet som et bærekraftstiltak i seg selv, fordi langsiktigheten setter oss i stand til å legge til rette for en helhetlig integrasjon av bærekraft i vår strategi, drift og rapportering.

CSRD erstatter regnskapsdirektivet og definerer mer konkret hva slags bærekraftsinformasjon banken skal rapportere på ved bruk av ulike standarder, såkalte ESRS-er. Den doble vesentlighetsanalysen legger føringer for hvilke ESRS-er banken skal velge i forhold til rapportering videre framover. 2026 blir første rapporteringsår for vår del etter nye krav og standarder.

En dobbel vesentlighetsanalyse er et verktøy som hjelper selskaper med å identifisere og prioritere de mest relevante bærekrafttemaene for deres virksomhet. Denne analysen er spesielt viktig under CSRD, som krever at selskaper gjennomfører en slik analyse for å sikre en omfattende og mest mulig nøyaktig bærekraftsrapportering.

Hovedformålet med CSRD er å øke den økonomiske «flyten» mot mer bærekraftige forretningsmodeller i hele EU. Informasjonen skal bli sammenlignbar på tvers av sektorer, bransjer og land. Ambisjonen er å løfte rapporteringen innenfor bærekraft til samme nivå som den finansielle rapporteringen. Gjennom prosjektet i Eika Alliansen arbeides det med å definere felles utgangspunkt for rapportering på utvalgte ESRS-er fremover. Eksempler på valgfrie ESRS-er peker seg ut som særlig sentrale for vår virksomhet:

• Klimaendringer.
• Biologisk mangfold og økosystemer.
• Egen arbeidskraft.
• Forbrukere/sluttbrukere.
• Forretningsadferd.

Innenfor hvert av disse punktene vil det være flere underpunkter som danner grunnlaget for den videre rapporteringen. De obligatoriske ESRE-ene omhandler generelle prinsipper og generelle opplysninger.

EU-kommisjonen la den 26. februar i år frem et omfattende forslag om å forenkle EU sitt regelverk rundt bærekraft og rapportering. Målet med forslaget er å lette rapporteringsbyrden for virksomhetene. Forslaget innebærer i første omgang en utsettelse på 2 år i forhold til CSRD-rapportering. Konsekvensen på lengre sikt kan bli at kun foretak med mer enn gjennomsnittlig 1 000 ansatte i regnskapsåret blir rapporteringspliktige.

Banken har utarbeidet en egen interessentanalyse. Analysen tar for seg bankens viktigste interessenter og hvordan disse påvirker banken – utenfra og inn (oppstrøms), internt (egen virksomhet) og innenfra og ut (nedstrøms).

Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon og brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. Tillit fra omverdenen og et godt omdømme er viktig for oss. Vi skal være bevisste og utøve vår rolle som en ansvarlig samfunnsaktør.

Det arbeides aktivt med prosesser og tiltak knyttet til bærekraft og ansvarlig långivning. Bærekraft og klimarisiko står sentralt i kredittvurderingen til banken.

Banken skal møte kunden med respekt og vennlighet, og bidra til å finne gode løsninger som tjener både kunden og banken. Markedsføring og rådgivning av produkter og tjenester skal skje på en etisk forsvarlig måte, med basis i saklig og korrekt informasjon og i samsvar med gjeldende lover og regler. Priser for de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig på bankens nettsider og i bankens lokaler. Bankens informasjon til kunden ved tilbud om produkter og tjenester skal være nøyaktig, forståelig og pålitelig, og aldri være bevisst utydelig eller egnet til å villede kunden.

Banken skal oppfylle kravene i personvernloven, som blant annet omhandler krav om at kunder og ansatte har rett til å kreve sletting av egne personopplysninger, samt rett til å ta med seg sine personopplysninger (dataportabilitet) til en annen virksomhet. Det skal aldri finne sted diskriminering av kunder og ansatte på grunn av alder, kjønn, rase, religion, nasjonalitet eller sivil status.

Bankens rådgivning overfor kunder skal ha søkelys på kundens interesser og behov. Bankens rådgivere skal følge retningslinjene for «God Skikk» i forbrukerforhold, som forvaltes av finansnæringens autorisasjonsordninger.

Kredittområdet er vår største mulighet til å påvirke positivt, særlig innenfor bedriftsmarkedet. Banken har som overordnet mål å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Dette er et mål vi skal jobbe sammen med kundene om å nå.

Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt søkelys på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Dette innebærer blant annet at banken skal ha søkelys på at varer og tjenester produseres på en bærekraftig måte, om kunden respekterer grunnleggende menneskerettigheter og i hvilken grad kunden forurenser miljøet. Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke bedriftenes bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring.

Klimarisiko er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes både av fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Banken skal ha retningslinjer for vurdering av risiko knyttet til klima og bærekraft i kredittvurderingen, spesielt for bedriftskundene. Dette skal bidra til å avdekke bærekraftsrisikoen i kundeforholdet, samt en vurdering av kundens bransje, panteobjekter, leverandører og kunder.

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift. Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte. Etter styrets oppfatning forurenser banken i liten grad det ytre miljø.

Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Vurdering av ESG-forhold (miljø, samfunn og virksomhetsstyring) skal foretas som en integrert del av den totale kredittvurderingen knyttet til en søknad om finansiering. Dette skal vurderes på lik linje som andre risikodrivere, og tillegges vekt i spørsmålet om kreditt skal innvilges. ESG står sentralt i kredittvurderingen til banken.

I all kredittgiving innenfor bedriftsmarkedet skal 13 ESG-spørsmål bidra til å avdekke bærekraftsrelatert risiko i kundeforholdet. Spørsmålene skal bidra til å gi en samlet vurdering av klima- og bærekraftsrisiko på hver enkelt kunde, og danner grunnlag for en bærekraftsscore på kunden. Det er viktig at rådgiver vurderer om den beregnede scoren stemmer med egen vurdering av klima- og bærekraftsrisiko. Det er rådgiver som kjenner kunden best og en beregnet score vil ikke nødvendigvis ta opp i seg alle momenter som sier noe om den aktuelle kundens klima- og bærekraftsrisiko. De ulike spørsmålene er kanskje ikke like relevante for alle kunder. Ved å gå gjennom spørsmålslisten får rådgiver likevel hjelp til å vurdere hva slags type risiko som er relevant i hver enkelt sak, og hva det er naturlig å legge vekt på i den samlede vurderingen av kunden.

Kundens egen vurdering av sin klimarisiko og sitt forhold til bærekraft, bør normalt beskrives i kredittsaken. Banken ønsker å bidra til at kundene får et bevisst forhold til bærekraft og klimarisiko, og forventer at de inntar en aktiv holdning til egen praksis på dette feltet. Banken jobber med å implementere hjelpemidler - herunder egen bærekraftsplan som vi vil dele med våre kunder. På den måten kan vi hjelpe våre kunder med å øke bevisstheten rundt bærekraftsarbeidet.

Banken gjennomfører minst annen hvert år en utvidet analyse av bankens portefølje innenfor eiendom og primærnæring. Utvidet analyse innenfor eiendom og primærnæring skal omhandle ESG-risiko (inkludert klimarisiko).

I forbindelse med løpende evaluering av produktporteføljen for kreditt, herunder behov for nye/endrede låneprodukter, skal ESG-forhold være sentrale element i vurderingen av produktet.

Klimaendringer og miljøutfordringer utgjør en stadig større risiko, men også en mulighet til endring og omstilling. Klimarisiko kan deles i overgangsrisiko som er knyttet til omstilling til lavere utslipp og fysisk risiko som skyldes de faktiske effektene av klimaendringer. På kort sikt er overgangsrisikoen større enn den fysiske risikoen.

Banken har i 2024 gjennomført en analyse for å vurdere bankens eksponering mot fysisk risiko. Den fysiske risikoen for bankens portefølje vil i stor grad være knyttet til reduserte panteverdier for objekter som er utsatt for klimaendringer. Eiendomsverdi leverer data på hvilke eiendommer som er definert som utsatt for fysisk klimarisiko basert på estimering av risiko for påvirkning ved endring i havnivå, flomutsatt, skred og overvann. Eiendomsverdi har definert en klassifisering med risikonivå fra 0 (ingen risiko) til risikonivå 6 (høyeste risikonivå) basert på gitte kriterier i forhold til sannsynlighet og konsekvens.

Tabellen nedenfor viser eksponering i PM-porteføljen. Prosentene er beregnet ut fra antall pant.

Av tabellen over ser en at 54 % av bankens PM pant er definert å være utsatt for fysisk risiko. Dette er en betydelig økning i forhold til tallene i årsrapporten 2023, noe som skyldes at også risiko for overvann er inkludert fra 2024. Det er en relativt liten andel som har risikoscore høyere enn 2, kun 15 %.

Banken har gjennomført en tilsvarende analyse for BM-porteføljen. På samme måte som for PM-porteføljen, er det er innhentet data for næringseiendommer og landbrukseiendommer. Tabellen nedenfor viser eksponering i BM-porteføljen. Prosentene er beregnet ut fra antall pant.

Av tabellen over ser en at 65 % av bankens BM-pant i eiendom er definert å være utsatt for fysisk risiko. Dette er en betydelig økning i forhold til tallene i årsrapporten 2023, noe som skyldes at også risiko for overvann er inkludert fra 2024. Det er en relativt liten andel som har risikoscore høyere enn 2, kun 15 %.

I tillegg til fysisk risiko består klimarisiko av overgangsrisiko. Banken mener at overgangsrisikoen i bankens portefølje generelt sett er på et relativt lavt nivå. Dette begrunnes med at banken har lav eksponering mot bransjer der overgangsrisikoen er vurdert til å være høyest. Banken har tilnærmet ingen direkte eksponering mot olje- og gassnæringen.

Banken har relativt høy eksponering mot jordbruk, som i 2023 stod for 9,5 % av norske klimagassutslipp. Banken mener likevel at klimarisiko knyttet til jordbruk er begrenset, da næringen er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål nummer 2. I Klimautvalget 2050 sin rapport «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050» levert til Klima- og miljødepartementet i oktober 2023, legges det ikke opp til en betydelig nedgang i utslipp fra jordbruk frem mot 2050. Dette fordi utslippene i stor grad knyttes til biologiske prosesser ved husdyrhold. Næringen har utarbeidet en egen klimaplan for perioden 2021 til 2030, hvor målet er å redusere de samlede klimautslippene fra landbruket.

Banken skal til enhver tid ha en portefølje av likvide investeringer – dette følger av lovkrav. Investeringene gjøres i hovedsak innenfor sertifikater og obligasjoner utstedt av stater, banker, finansinstitusjoner, norske selskaper, norske og svenske kommuner, norske fylkeskommuner samt selskaper med statlig/kommunal/fylkeskommunal garanti. Det stilles krav om at investeringsobjektene har gode systemer for oppfølging av samfunnsansvar.

Banken skal sikre ansvarlig og bærekraftig eierskap gjennom egne retningslinjer for eierstyring. Banken skal sørge for at alle investeringer som foretas, tjener langsiktig verdiskaping og bidrar til et bærekraftig globalt finansielt system. Banken skal være åpen om sine eierinteresser og eventuelt andre bindinger.

Eika Kapitalforvaltning (EKF) forvalter Jæren Sparebank sin likviditetsportefølje under gjeldende regelverk for bærekraftige investeringer. EKF bekrefter at dette også har vært tilfelle gjennom 2024.

EKF opererer i henhold til norsk lov, men har i tillegg valgt å innrette sine investeringer etter en rekke internasjonalt anerkjente prinsipper og initiativer som omhandler bærekraft og samfunnsansvar. EKF har videre signert på FN sine prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). EKF sin modell for bærekraftige investeringer er nærmere beskrevet i selskapets ESG-dokument. Målsettingen for EKF sin ESG-strategi er å redusere risikoen på investeringene, og samtidig gi en bærekraftig, langsiktig avkastning.

Når EKF gjør en investeringsbeslutning, vil et selskaps ESG-profil inngå som et av kriteriene for utvelgelse. EKF følger også Statens Pensjonsfonds (Oljefondet) investeringsprofil som har tydelige retningslinjer når det gjelder ansvarlige investeringer.

Det innebærer at vi ikke investerer i selskaper som Etikkrådet i Norges Bank fraråder. EKF investerer heller ikke i selskaper som gjør seg skyldig i:

• Brudd på menneskerettigheter.
• Miljøkriminalitet.
• Krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt.
• Korrupsjon.
• Brudd på grunnleggende etiske normer.

I tillegg til å følge Norges Bank sin liste over ekskluderte selskaper, har EKF også valgt å ekskludere selskaper i industriene kull, tobakk, våpenproduksjon og gambling. EKF har også ekskludert selskaper som produserer klasevåpen, kjernevåpen, landminer og salg av militært materiell til visse stater fra investeringsuniverset. EKF utelukker videre også selskaper basert på produktinvolvering som f.eks. palmeolje, pornografi og oljesand.

Det er viktig å tenke miljø i alle beslutninger som tas fordi kloden vår utsettes for omfattende menneskeskapte klimaendringer. EKF er tydelig på at vi som investor kan være med på å påvirke denne utviklingen. Dette ved å løfte bærekraftsperspektivet hos dagens selskaper og investere i nye selskaper som utvikler fremtidens løsninger for å ivareta miljøet vårt bedre.

I bankens Policy for markedsrisiko er det videre tydeliggjort:

• Banken kan ikke kjøpe rentepapirer eller fond med utstedere som er utsatt for stor ESG-risiko. Dette betyr at banken ekskluderer de samme bransjene som Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).
• Banken ekskluderer selskaper innenfor industriene kull, kjernevåpen, landminer og salg av militært materiell til visse stater fra investeringsuniverset.

I bankens Policy for likviditetsrisiko heter det videre:

• Bærekrafts- og klimarisiko inngår som en fast del i bankens risikostyring.
• Verdipapirer som inngår i bankens likviditetsportefølje, skal ha lav risiko for manglende likviditet på grunn av ESG-risiko.

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven er først og fremst en lov om menneskerettigheter. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang til informasjon.

Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sine leverandørkjeder og med sine forretningspartnere.

Jæren Sparebank er underlagt reglene i åpenhetsloven, herunder plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger.

Banken krever at leverandører og kunder må ha et bevisst forhold til etterlevelse av menneskerettigheter, arbeidstakers rettigheter og arbeidsforhold. Jæren Sparebank har gjennom retningslinjer etablert hvordan virksomheten skal jobbe med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken har flere retningslinjer som i dag adresserer dette:

• Etiske retningslinjer.
• Innkjøpsrutine.
• Retningslinjer for bærekraftig virksomhet og samfunnsansvar.
• Varslingsrutine.
• Retningslinjer for HMS.

Bankens områder og bankens direkte leverandører ble kartlagt i forkant av publisering av bankens første redegjørelse etter åpenhetsloven i juni 2023. Leverandørene ble i første omgang kategorisert etter bransje. Sentrale elementer ved aktsomhetsvurderingene er risiko knyttet til bransje, geografi og produkter. Det ble sendt ut “Egenerklæring for leverandør” og “Spørreskjema for leverandører”, til alle bankens leverandører. Leverandørenes svar ble deretter tatt med som en del av aktsomhetsvurderingen av den enkelte leverandør. Dersom det avdekkes negative funn ved aktsomhetsvurdering, vil banken forholde seg til plikter i forhold til gjennomføring av tiltak, kontroll med tiltak, gjenoppretting, kommunikasjon, dialog og samarbeidsplikt. Banken har foretatt risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

Det er løpende foretatt en risikovurdering med utgangspunkt i innkomne skjema samt nye leverandører. For hver enkelt leverandør er det gjort en risikovurdering i forhold til følgende punkter:

• Negativ påvirkning på klima og miljø.
• Negativ påvirkning på sosiale forhold.
• Negativ påvirkning på etikk og ansvarlig næringsliv.

Banken har så langt ikke avdekket faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negative konsekvenser gjennom sine aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene er en pågående og dynamisk prosess. Banken vil fortløpende vurdere om det inntreffer hendelser som gjør at tiltak bør iverksettes.

Banken har i løpet av 2024 kartlagt hele leverandørkjeden. Tilnærmingen har vært risikobasert hvor banken har fokusert på bransjer hvor man anser at det foreligger størst risiko, her kan særlig nevnes bygge- og renholdsbransjen. Arbeidet med aktsomhetsvurdering av bankens leverandørkjede er organisert på slikt vis at flere av bankens ressurser er involvert, herunder bankens bærekraftsansvarlig, HR-sjef, direktør juridisk og fellesfunksjoner, direktør økonomi og finans samt direktør teknologi og forretningsutvikling.

Banken har også gjort en fornyet intern aktsomhetsvurdering, i tråd med åpenhetslovens krav. Denne er gjort etter samme metodikk som fjorårets aktsomhetsvurdering. Det er ikke avdekket negative konsekvenser hvor tiltak anses nødvendig.

Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven har en informasjonsplikt. Åpenhetsloven innebærer at enhver kan be om informasjon om hvordan bedriften håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser ved sin drift for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken har en egen e-postadresse for henvendelser. Denne er publisert på bankens hjemmesider.

Redegjørelse av aktsomhetsvurderinger som er gjort i henhold til Åpenhetsloven ble publisert på bankens hjemmeside innen den lovfastsatte fristen 30. juni 2024.

Bankens etiske retningslinjer setter krav til hvordan banken skal forholde seg til blant annet leverandører, i henhold til regelverk som banken er underlagt.

Banken forholder seg aktivt til anbefalinger gitt fra Finans Norge når det gjelder valg av tillitsvalgte til generalforsamlingen, komiteer og styret. Bankens generalforsamling hadde ved årsskiftet en kjønnsfordeling på 40 % kvinner (8) og 60 % menn (12) – uendret fra 2023. Av styrets sju medlemmer er tre kvinner og fire menn. Av styrets varamedlemmer er to kvinner og to menn. Fordelingen her er uendret fra 2023. Bankens valgkomiteer har 43 % kvinneandel (6 av 14), mot 46 % i 2023.

Bankens ledergruppe består ved utgangen av 2024 av tre kvinner og fem menn – mot fire kvinner og fire menn året før. Blant mellomledere og teamledere er det seks kvinner og tre menn. Antall menn er redusert fra fire, mens antall kvinner er likt som året før. Når det gjelder ansatte i hele organisasjonen, er fordelingen 64 kvinner og 37 menn – mot 57 kvinner og 32 menn året før.

Det er nesten dobbelt så mange kvinner som menn i banken. Men, vi ser en variasjon fra avdeling til avdeling.

Ved utgangen av året har banken seks kvinner og tre menn i deltidsstilling, mot tre kvinner og én mann året før. Deltid er satt på agendaen i medarbeidersamtalen hvor det aktivt stilles spørsmål om deltid og ønsker om heltid. Der er ingen indikasjon på at deltidsarbeidet i Jæren Sparebank er ufrivillig. Seks av ni deltidsansatte er studenter i kundesenteret.

Gruppen midlertidig ansatte består ved utgangen av året av en mann og to kvinner, mot en mann og fem kvinner året før. At tallet er lavere enn i fjor, henger sammen med faste ansettelser i kundesenteret.

Banken har i bærekraftsstrategien identifisert tre av FN sine bærekraftsmål som banken har særskilte muligheter til å påvirke gjennom kjernevirksomheten. Ett av disse er bærekraftsmål 5 – Likestilling mellom kjønnene.

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift, kjøpt fra sertifiserte leverandører.

Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte.

Banken er Miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårn er en norsk standard for miljøledelse med anerkjennelse fra EU. Miljøfyrtårnsertifisering sikrer et forankret fokus på miljøledelse, reduksjon og håndtering av avfall samt energibruk og transport, i tillegg til interne prosesser for bærekraft i egen drift og produkter. Jæren Sparebank ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2022 – med resertifisering i starten av 2025.

Gjennom sertifiseringsprosessen ble det blant annet etablert en ny rutine for tjenestereiser, innkjøpsrutine samt kildesorteringsinstruks.

Gjennom årlig rapportering måles blant annet avfallsmengde, kildesortering, vannforbruk, strømforbruk, drivstoff/strøm og kilometer kjørt med firmabiler samt flyreiser.

Som nevnt innledningsvis i rapporten, er vi med i et prosjekt i regi av Eika i forhold til å forberede oss på den kommende CSRD-rapporteringen. I den forbindelse er verktøy for å kunne beregne finansierte utslipp av sentral betydning. Eika har nylig lansert verktøy basert på Finans Norges veileder. I tillegg arbeides det med å tilrettelegge for mer data om de ulike aktiva-klassene, slik som bolig, næringseiendom, motoriserte kjøretøy og landbruk. Målet er å starte rapporteringen på finansierte utslipp for 2024 og utvide denne rapporteringen i kommende årsrapporter.

¹ Utgår fra 2024-rapporteringen.
² Gjelder i hovedsak kundebesøk i bedriftsmarkedet. Bilen til Sparringspartner er med i oversikten (elbil).
³ Gjelder i hovedsak møte- og kursvirksomhet, for det meste i Oslo.
⁴ Økning i 2024 skyldes tur for alle ansatte til Brighton.

Felles klimaambisjon i Eika Alliansen består av en hovedambisjon og 3 arbeidsmål.

Ambisjon:

Netto nullutslipp for samtlige Eika banker senest innen 2050.

Arbeidsmål:

1. Hver bank etablerer klimaregnskap med direkte utslipp og vesentlige kategorier for indirekte utslipp for årsregnskapet 2024.
2. Etablerer ytterligere delmål i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser, og tiltaksplaner for å nå delmålene innen utgangen av 2025.
3. Reviderer og oppdaterer klimaregnskap årlig, tiltakspakker og delmål oppdateres i tråd med oppdatert klimaforsking.

Etablering av klimaregnskap, delmål og tiltaksplaner er nødvendige forutsetninger for at den enkelte bank og alliansen som helhet skal kunne måle og redusere utslipp. På kort sikt er det derfor naturlig med arbeidsmål som fokuserer på å få disse nødvendige verktøyene på plass. Dette vil også være en del av forberedelsene til CSRD-rapportering som for vår del gjør seg gjeldende fra og med rapporteringen for 2026.

Klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, og for å følge dem opp over tid. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Klimaregnskap bygges opp av to innsatsfaktorer: informasjon om virksomhetens aktiviteter og informasjon om aktivitetenes utslippsfaktorer.

Bankens klimaregnskap viser følgende hovedtall per utgangen av 2024:

Det er første året banken rapporterer på finansierte utslipp.

De 3 første linjene i tabellen over er sammenfallende med bankens interne rapportering i forhold til Miljøfyrtårn-sertifiseringen – viser ellers til egen tabell med mer detaljer under avsnittet Klima og miljøarbeid internt. Finansierte utslipp er utarbeidet ved hjelp av verktøy utarbeidet av Eika. Banken har valgt å ikke inkludere finansierte utslipp fra motoriserte kjøretøy.

Markedsbaserte utslipp fra næringseiendom viser et utslipp på 18 082 tonn CO2e, mens markedsbaserte utslipp fra boliger viser et samlet utslipp på 43 127 tonn CO2e.

Lokasjonsbaserte utslipp beregnes basert på hvor i verden man driver virksomheten, mens markedsbaserte utslipp beregnes basert på et markedsorientert perspektiv. I Norge er strømmen i stor grad basert på vannkraft produsert med lave utslipp, slik at de lokasjonsbaserte utslippene blir svært lave sett i forhold til de markedsbaserte.

Finansierte utslipp i forhold til landbruk omfatter ca. 60 % av bankens engasjementer og inkluderer ikke utslipp fra landbruksmaskiner.

Scope 1: Direkte utslipp fra eget utstyr og produksjon, f.eks. bankens egne firmabiler som går på fossilt drivstoff.

Scope 2: Indirekte utslipp fra energi og fjernvarme til bankens egne bygg.

Scope 3: Indirekte utslipp knyttet til kjøp eller finansiering av varer og tjenester. I følge GHG-protokollen kan disse utslippene deles inn i 15 ulike kategorier, som kan oppstå både oppstrøms og nedstrøms i bankens verdikjede. Utslipp som forekommer oppstrøms kan være fra innkjøpte varer og tjenester, f.eks. flyreiser, ansattes reiser til/fra jobb, avfallshåndtering og innkjøpte varer. Nedstrømsutslipp er utslipp fra solgte varer og tjenester, f.eks. transport, bruk og sluttbehandling av solgte produkter. For finansforetak er det spesielt utslipp som forekommer gjennom bankens investeringer, de finansierte utslippene, som er den desidert største utslippsposten i bankens klimaregnskap. Finansierte utslipp er utslipp som genereres gjennom utlån og investeringer som f.eks. utlån til boliger, landbruk og investeringer i selskaper.

Som lokalbank på Jæren tilrettelegger og fasiliteter Jæren Sparebank for flere møteplasser både for kunder og andre interessenter der faglige tema settes på agendaen. Dette er viktige treffpunkt der erfaringsutveksling, trender og deling av kompetanse skjer mellom partene.

I tillegg deltar banken på flere næringslivsmesser med stand og i ulike nettverk for næringslivet.

Innenfor landbruk arrangeres det flere mindre treff samt årlig landbruksmøte der vi henter inn nasjonale foredragsholdere. Her samles ca. 200 personer.

Jærmøtet ble første gang arrangert i 2022 og gjennomføres for 4. gang i 2025. Dette er et stort møte som samler lokale bedriftseiere og kommunalt ansatte – med solid bredde på foredragsholdere både når det gjelder kjønn, alder og erfaring.

Banken har et samarbeid inn mot Vekstpartner Jæren AS. Dette er et offensivt og utradisjonelt engasjement for banken. Rollen inn mot Vekstpartner Jæren AS bidrar til å sette banken i en sterkere posisjon som en aktiv rådgiver/sparringpartner mot spesielt oppstart- og gründermiljøet på Jæren. Banken vil engasjere seg i og støtte initiativ som har mål om å løfte innovative oppstarts- og vekstselskaper på Jæren.

Jæren Sparebank dekker gjennom sin kjernevirksomhet viktige behov i lokalsamfunnet. Banken skal engasjere seg lokalt og bidra til vekst og utvikling i lokalmiljøet.

Jæren Sparebank skal spille en aktiv rolle i lokalmiljøet. Støtte og sponsorbidrag til lag og foreninger over ordinær drift, er en viktig del av bankens virksomhet. Disse bidragene skal være forankret i bankens visjon og forretningsidé. Støtten skal fordeles på en måte som underbygger bredde og mangfold i lokalmiljøet som banken er en del av. Jæren Sparebank tror på mangfold og nærhet. Skal vi ha det bra, så må vi ha det trygt og godt rundt oss. Gode lokalsamfunn trenger korps, bondekvinner, idrettslag, ungdomsklubber, frivillighetssentraler og mange, mange andre frivillige miljøbyggere. Derfor sponser vi og gir gaver til et stort antall organisasjoner og lag.

Overskudd kommer også lokalsamfunnet til gode gjennom gaver fra de to største eierne – Sparebankstiftinga Jæren - Time og Hå og Sparebankbankstiftelsen Jæren - Klepp. Disse har et eget gaveinstitutt som pløyer store summer tilbake til allmennyttige formål i vårt primære markedsområde på Jæren. Utdeling av gavemidler til allmennyttige formål har historisk sett vært et viktig bidrag lokalt.

Jæren Sparebank gjennomfører årlig et skoleprosjekt på 10. trinn i våre fire primærkommuner Klepp, Time, Hå og Gjesdal. I en periode på 2-4 uker er ansatte ute på skolene og besøker mellom 30 og 35 klasser. Målet med prosjektet er å gi ungdommene i vårt lokalområde en grunnleggende og nødvendig privatøkonomisk forståelse for penger, inntekt, forbruk og gode sparevaner. I tillegg legges det vekt på å bidra til å innføre gode holdninger rundt temaet økonomi. Vi ser på dette prosjektet, sponsing og gaver via stiftelsene som en fin måte for banken til å vise sitt samfunnsansvar og engasjement i praktisk handling, ref. bærekraftsmål nummer 11. Videre besøker vi pensjonistlag og andre organisasjoner for å snakke om hvordan man kan unngå svindel samt at vi kjører opplæring i våre digitale løsninger.

Banken har lansert konseptet «Sparringspartner for jærsk idrett». Dette er et tilbud til frivilligheten på Jæren. Frivilligheten er under press. Det er ikke lenger bare dugnad som kreves. Vi ser stadig nye og skjerpede lovkrav, samt økte interne og eksterne forventninger. Klubbene blir utfordret på organisasjon, anlegg og økonomi, samtidig som midlene og rådene kan være få. Derfor ønsker Jæren Sparebank å tilby idrettslagene i vårt lokalmiljø en sparringspartner som kan bidra og løfte idrettslagene på Jæren. Jan Christian Vasshus har 12 års erfaring som daglig leder i Varhaug idrettslag og startet i rollen som sparringspartner i september 2024.

Jæren Sparebank tar samfunnsansvar på alvor innenfor alle områder som involverer banken, våre ansatte, våre kunder samt lokalsamfunnet. Vi ønsker å bidra til å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet både som en del av våre lovpålagte forpliktelser og som en seriøs aktør med jærske verdier, der vi streber etter like muligheter og et rettferdig lokalt næringsliv.

Innsatsen for å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet innebærer et stadig større fokus på å kartlegge risiko innen hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd. Jæren Sparebank har dedikerte ansatte som arbeider innen fagfeltet med blant annet å etablere gode rutiner og opplæring som bidrar til at alle våre ansatte er kjent med hva som forventes av oss.

Hvert år utarbeider banken, gjennom en tverrfaglig arbeidsgruppe, en virksomhetsrettet risikovurdering som ser på bankens totale risiko for økonomisk kriminalitet både i et lokalt, nasjonalt, og globalt perspektiv. Vi kjenner Jæren, men det er også viktig at vi ser hvordan det som skjer nasjonalt og internasjonalt kan påvirke oss lokalt.

I løpet av det siste året har vår oppfatning av sikkerhet og fred i Europa blitt utfordret av krigen mellom Russland og Ukraina, og dette vil i lang tid fremover fortsette å påvirke hvordan vi jobber med risiko innenfor hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd. Den årlige risikovurderingen hjelper oss med å holde fokus der vi har størst risiko for økonomisk kriminalitet, og danner grunnlaget for handlingsplanene som vi tilpasser og jobber med til enhver tid.

Nedenfor følger noen av områdene banken har jobbet med i 2024 for å håndtere risikoen for økonomisk kriminalitet:

• Oppdatert bankens risikovurdering og bankens rutiner innen hvitvasking for å tydeliggjøre en rød tråd mellom de risikofaktorene man anser mest fremtredende og hvordan man skal jobbe for å håndtere disse faktorene.
• Testet og implementert nye moduler til bankens AHV-system. De nye modulene har allerede forenklet og vil fremover ytterligere forenkle arbeidet med å jobbe risikobasert.
• Kompetanseheving i form av intern opplæring, deltagelse i ulike faglige nettverk både i Eika og nasjonalt, kurs og webinarer, bidrag fra eksterne rådgivere, og gjennomgang av viktige kilder som Nasjonal Risikovurdering, Økokrim sine indikatorlister og trusselvurderinger fra Politiet, PST og store aktører som for eksempel DNB.
• Kompetanseheving i form av nye ansatte i bankens AHV-team. En av de nyansatte er dedikert til bankens bedriftsmarked.
• Jevnlig rapportering til ledelsen og styret om bankens arbeid med hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner. Styret får årlig opplæring i hvitvaskingsregelverket og dets ansvar og rolle i etterlevelsen av dette. Styret er en aktiv bidragsyter inn mot bankens hvitvaskingsansvarlig og øvrige dedikerte ansatte innen fagfeltet. Dette sikrer god dialog og felles forståelse av det risikobaserte arbeidet som gjennomføres i banken.

I tillegg til arbeidet for å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet, har banken også fokus på områder som etikk, varsling og granskning samt anti-korrupsjon.