Årsrapport 2024

Etter flere år preget av pandemi og krig var 2024 et år med moderat vekst i økonomien, fallende inflasjon og bedring i kjøpekraften for folk flest. Lav arbeidsledighet og svak kronekurs er faktorer som bidro til at det var vanskelig for Norges Bank å gjøre noe med renten.

BNP for fastlandsdelen av Norge økte med om lag 1,0 % i løpet av fjoråret. Dette er marginalt under trendveksten for norsk økonomi. Dermed ble det bare en mindre økning i arbeidsledigheten fra 1,9 % i 2023 til 2,0 % i 2024. Antall konkurser steg med 5,0 % fra 2023 til 2024. En fjerdedel av konkursene kom i bygg- og anleggsektoren. Dette er et utviklingstrekk som trolig vil vedvare gjennom 2025.

Konsumprisindeksen steg med 3,1 % mens kjerneinflasjonen steg med 3,7 %. Med en lønnsvekst på 5,2 % ble 2024 et år med unormalt høy vekst i husholdningenes kjøpekraft.

Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 4,5 % gjennom fjoråret. Men, pengemarkedsrenten har falt noe som følge av god likviditet i banksektoren og forventninger om rentekutt i mars 2025. God vekst i kjøpekraft, tro på at rentetoppen er passert og lav boligbygging bidro til en vekst i boligprisene på 4,8 %.

Kredittveksten var relativt svak gjennom året, men tok seg noe opp i husholdningssektoren mot slutten av året. Ikke-finansielle foretak har fortsatt en meget svak kredittvekst, mens kommunene måtte bøte på svake finanser med en sterk vekst i sine låneopptak.

Utsiktene for bankene i 2025 må ansees å være gode. I 2025 ventes kjøpekraften i husholdningene å stige, rentene kommer trolig noe ned og boligprisene vil sannsynligvis øke i hele landet. BNP-veksten antas å holde seg høy nok til at arbeidsledigheten ikke stiger videre. Konjunkturbarometeret for industrien viser i 4. kvartal 2024 den sterkeste optimismen for fremtiden siden 2019.

I Rogaland utgjør arbeidsledigheten 1,8 % ved utgangen av 4. kvartal – en mindre økning fra 1,7 % på samme tid i fjor. Tilsvarende tall for landet som helhet viser en ledighet på 2,0 % – en mindre økning fra 1,9 % på samme tid i fjor.

Kommunene i vårt primære markedsområde (Klepp, Time, Hå og Gjesdal) har en arbeidsledighet på henholdsvis 1,4 % (155 personer), 1,4 % (153 personer), 1,8 % (185 personer) og 1,3 % (85 personer) ved utgangen av 4. kvartal.

Til sammen er det 578 arbeidsledige i disse fire kommunene ved utgangen av 4. kvartal. På samme tid i fjor var det til sammenligning 595 arbeidsledige i de 4 kommunene.

Innenfor boligmarkedet (brukte boliger) registrerer vi en sesongjustert prisøkning for landet som helhet på 1,5 % i 4. kvartal. Siste 12 måneder ser vi også en prisøkning på 4,8 %. I Stavanger var det en sesongjustert prisøkning på 1,3 % i 4. kvartal og en økning på 7,4 % siste 12 måneder. Ser vi på Agder og Rogaland utenom Stavanger, var det en sesongjustert prisøkning på 1,3 % i 4. kvartal og en økning i boligprisene på 7,0 % siste 12 måneder.

I 2024 har landbrukssektoren i Norge gjennomgått endringer og hatt en utvikling som har påvirket både markedssituasjonen og de politiske rammene for bøndene. Markedet for landbruksprodukter har vært preget av økt etterspørsel etter bærekraftige og lokalt produserte varer. Dette har ført til en positiv utvikling for mange bønder, som har sett en økning i salget av kortreiste produkter. Samfunnet ser nytten av kortreist mat, noe som også har betydning for klimaet.

En av de mest betydningsfulle endringene i 2024 var frislippet av melkekvoten, med ubegrenset leveranse for den enkelte bonde for dette året. Dette tiltaket ble innført for å gi bøndene økt fleksibilitet og mulighet til å tilpasse produksjonen etter markedets behov. Markedsregulator fikk ikke full effekt av tiltaket, og det manglet melk som igjen førte til import av melkeprodukter. Effekten av dette er at kvoteordningen nå legger til grunn at det kan produseres 120 % av grunnkvoten for 2025. Dette anser vi som veldig bra for bøndene på Jæren.

På den politiske fronten har det vært flere viktige endringer som har påvirket landbrukssektoren. Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding som fokuserer på økt selvforsyning og bærekraft i norsk matproduksjon. Dette innebærer blant annet økte investeringer i klima- og miljøtiltak, samt støtte til innovasjon og teknologiutvikling i landbruket. Her forventes det økt etterspørsel etter finansiering fremover.

Teknologiske fremskritt har også spilt en stor rolle i 2024. Bruken av presisjonsjordbruk og smarte løsninger har økt, noe som har bidratt til mer effektiv ressursbruk og redusert miljøbelastning. Droner, sensorer og AI-drevne systemer blir vanligere blant våre kunder, og fører til bedre avlinger og dyrehelse samlet sett.

Bærekraft har vært et sentralt tema i 2024, med fokus på å redusere klimagassutslipp og forbedre dyrevelferden. Vi ser at det er krevende å få fram forskjellene i kretsløpet som landbruket er en del av, som stadig sammenlignes med kretsløpet som ikke er fornybart. Landbruk har, og må ta, sitt ansvar for å redusere klimautslipp, og vi ser behov for å øke kunnskapen og ikke minst dokumentasjonen av hvordan kretsløpene virker og henger sammen. En ser også at det innenfor landbrukssektoren jobbes aktivt med dette.

Samlet sett har 2024 vært et år med både utfordringer og muligheter for landbrukssektoren i Norge. Gjennom politiske tiltak, teknologisk innovasjon og økt fokus på bærekraft, har bøndene fortsatt gode forutsetninger for å møte fremtidens krav og sikre en robust og konkurransedyktig næring.

Landbruksporteføljen i Jæren Sparebank må kunne karakteriseres som stabil og god. Banken har mange gode kunder og porteføljen øker år for år. Samlet vekst i bankens landbruksportefølje var i 2024 på 9,6 %. I beløp utgjør denne veksten kr 247,6 mill., og vår andel i bankens primære markedsområde er stigende.

I den årlige kundeundersøkelsen som banken gjennomfører, svarer landbrukskundene fortsatt at de er fornøyde med banken. Kundene vektlegger vår styrke i kundeoppfølging og rådgivning. I bankens primære markedsområde har vi en høy markedsandel. Vår målsetting er å være den foretrukne banken for landbruket på Jæren.

Vi er stolte av å kunne bidra aktivt til utviklingen av landbruket i vårt område og ser frem til å fortsette å støtte våre landbrukskunder i tiden som kommer.

Fortsatt er det uro i verden, med kriger og politiske krefter som påvirker verdensøkonomien. Dette forplanter seg videre til våre bedriftskunder. Norges Bank avventer med å sette ned styringsrenten, noe som har medført at mange bedriftskunder har høyere rentekostnader enn de tidligere la til grunn. Rentemarkedet priser inn første rentekutt fra Norges Bank i mars 2025, noe som trolig vil påvirke positivt på igangsetting av nye prosjekter/investeringer.

Vi har fortsatt en situasjon som er preget av knapphet på energi i verden, prispress samt en svekket kronekurs. Nasjonale ordninger har dempet noe av utfordringene for deler av næringslivet, men for mange bedrifter er det uheldig at vi i perioder har betydelig høyere strømpris enn i andre deler av landet. Det har frem til nå vært relativt liten interesse for fastprisavtaler, og på lengre sikt er det viktig for vår region at vi klarer å holde på strømintensive virksomheter. Vi må unngå at disse prioriterer å flytte aktivitet til deler av Norge med lavere strømpriser. Flere bedrifter vil kunne oppleve positive effekter av økte rammer til ENOVA for 2025, hvor det i større grad åpnes opp for både nye og eksisterende teknologier. På dette området forventer vi å se en økende grad av grønne investeringer framover.

Vi ser at bedriftene i vår region er flinke til å tilpasse seg endrede markedsbetingelser på inntekts- og kostnadssiden. Flere bedrifter har investert i nye energikilder og tatt fornuftige grep innenfor energieffektivisering. Bedriftene i vår region har i stor grad klart seg godt gjennom 2024, til tross for relativt høye renter og økte kostnader på flere innsatsfaktorer. Vi opplever generelt at bedriftskunden og banken klarer å finne gode løsninger sammen. Banken opplever fortsatt et stabilt og lavt mislighold på lån.

Bygg og anlegg på Jæren har generelt sett hatt god aktivitet i 2024. Oljerelaterte verdikjeder har hatt høy aktivitet og kan fremdeles vise til en god ordrereserve ved inngangen til 2025. Vi har lav arbeidsledighet i vårt markedsområde samt et eiendomsmarked som ikke har hatt så høy historisk prisvekst som flere andre regioner i landet kan vise til.

Innenfor boligrelatert eiendom har det vært et relativt kjølig marked for fritidsboliger. Nye boligprosjekter har i noen grad blitt utsatt og markedet er mer selektivt med hensyn til målgrupper. Vi ser at boligmarkedet kan få en noe bedre utvikling inn i 2025, spesielt med utsikter til rentenedgang.

Vi opplever stor grad av konkurranse om å vinne bedriftskundene i SMB-segmentet, men Jæren Sparebank er godt posisjonert. Vi får bra tilbakemeldinger på hvordan vi samarbeider med bedriftskundene. Flere andre banker ønsker også å vokse i SMB-segmentet på Jæren. Året 2024 har også vist en solid vekst på egen utlånsbok innenfor både annen næring og landbruk. Vi forventer en fortsatt god utlånsvekst for 2025. Jæren Sparebank skal forsterke posisjonen som den foretrukne lokalbanken på Jæren.

Jæren Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av 46 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Lokalbankene i Eika Alliansen betjener 930 000 personkunder og 80 000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Bankene har kompetente og autoriserte rådgivere med personlig engasjement for sine kunder og lokalsamfunn. Med effektive rådgiverløsninger og gode kundeløsninger i den digitale hverdagsbanken, får kundene i en Eika-bank en unik kundeopplevelse.

Lokalbankene i Eika Alliansen bidrar til økonomisk vekst og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv. Bankene har lokalt ansatte, kompetente rådgivere med et personlig engasjement og effektive rådgiverløsninger. Sammen med noen av de beste kundeløsningene i den digitale hverdagsbanken, gir dette kundene unike kundeopplevelser. Det er denne samlede kundeopplevelsen som er lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn og som har gjort at lokalbankene i Eika har blant landets mest tilfredse kunder både i person- og bedriftsmarkedet.

KLP Banken ble i februar 2025 en alliansepartner i Eika. På egen balanse hadde KLP Banken ved siste årsskifte samlet utlån til kunder på i alt kr 42,8 milliarder. Viktige momenter i vurderingen til KLP har vært digitale løsninger, Eika sin teknologiplattform, stordriftsfordeler og ikke minst hvordan samarbeidet i Eika er. KLP vil fortsatt distribuere forsikring og fondsprodukter fra eget konsern.

Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokalbankene og kundenes behov. Eika Gruppen gir dermed et verdifullt bidrag til visjonen for Jæren Sparebank – «Sammen bygger vi Jæren».

Eikas kjernevirksomhet er å sikre alliansebankene moderne, kostnadseffektiv og sikker bankdrift gjennom gode produkt- og tjenesteleveranser. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen bankinfrastruktur med de beste løsningene for både bankenes ansatte og kunder. Eika har et høyt kompetent miljø for utvikling og drift av digitale bank- og kundeløsninger, noe som i stor grad bidrar til bankenes konkurransekraft. Bankene prioriterer løsningene som skal utvikles. Det bidrar til en god kundeopplevelse, høy sikkerhet og effektiv bankdrift, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav.

Eika Gruppens kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne, effektiv og trygg bankdrift gjennom gode og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser. Leveransene inkluderer en komplett plattform for bankinfrastruktur inkludert IT, betalingstjenester og samhandlingsverktøy for bankenes ansatte og kunder.

Bankenes behov for å utvikle nye digitale løsninger som både bidrar til den gode kundeopplevelsen og samtidig ivaretar kundenes sikkerhet samt et økende antall regulatoriske krav, er både krevende og kostnadsdrivende.

Gjennom Eika får bankene og deres kunder tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter, spareprodukter i fond, samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.

I 2024 fusjonerte Eika Forsikring med Fremtind Forsikring. Videre fusjonerte Eika Kredittbank med Sparebank1 Kreditt, som ble Kredittbanken AS. Disse sammenslåingene styrker selskapenes konkurransekraft og bidrar til å styrke lokalbankene. Jæren Sparebank er medeier og distributør av produkter fra både Kredittbanken AS og Fremtind Forsikring, som leverer et bredt spekter av forsikringsprodukter.

Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene kundeservice gjennom tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon.

I tillegg tilbyr Eika kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, virksomhetsstyring gjennom Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester gjennom Eika Økonomiservice, depottjenester gjennom Eika Depotservice, samt en rekke andre tjenester innenfor bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av 59 norske lokalbanker og OBOS. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søker finansiering der man oppnår markedets beste betingelser.

Gjennom Eika Boligkreditt får alliansebankene dermed tilgang på langsiktig og svært gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på ca. kr 125 milliarder (per Q3 2024) og er en viktig bidragsyter til at lokalbankene oppnår redusert finansieringsrisiko og kan opprettholde konkurransedyktige betingelser på boliglån. Eika Boligkreditt står for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.

Ved utgangen av 2024 har Jæren Sparebank finansiert kr 7,4 milliarder i Eika Boligkreditt. Eierposten i selskapet er på 6,87 %. Eierskapet i Eika Boligkreditt anses som strategisk viktig for Jæren Sparebank.

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift. Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte. Etter styrets oppfatning forurenser banken i liten grad det ytre miljø. Det henvises til bankens bærekraftsrapport for ytterligere informasjon.

Jæren Sparebank dekker gjennom sin kjernevirksomhet viktige behov i lokalsamfunnet. Banken skal engasjere seg lokalt og bidra til vekst og utvikling i lokalmiljøet.

Etiske, sosiale og miljømessige hensyn skal være integrert i den daglige driften. Hensynet til bankens samfunnsansvar er innarbeidet i overordnede retningslinjer under konkrete emner som for eksempel etikk, bekjempelse av hvitvasking (AHV), arbeidsmiljø og sikkerhet, eierstyring og selskapsledelse samt det ytre miljø.

Et viktig bidrag historisk sett har vært utdeling av gavemidler til allmennyttige formål. Denne funksjonen er nå overtatt og videreført av sparebankstiftelsene som ble etablert i forbindelse med fusjonen i 2015. Stiftelsene mottar utbytte fra banken som følge av sine eierposter.

Eierstyring og selskapsledelse i Jæren Sparebank omfatter de mål og prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre effektiv bruk av bankens ressurser og størst mulig verdiskaping for bankens eiere, kunder, ansatte og samfunnet.

Bankens eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». En nærmere beskrivelse av eierstyring og selskapsledelse er lagt ut på bankens hjemmeside. Det vises ellers til egen omtale av bankens rapportering på bærekraft i årsrapporten.

Åpenhetsloven trådte i kraft i kraft 1. juli 2022. Det vises til kapittelet Bærekraftsrapport for nærmere omtale. Fullstendig redegjørelse vil publiseres på bankens hjemmeside innen 30. juni 2025.

Årets resultat før skatt ble kr 336,2 mill. og etter skatt kr 275,1 mill.

Regnskapet rapporteres i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift – en forutsetning som er til stede gitt dagens egenkapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens årsregnskap.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat per 31.12.2024. Alle tallstørrelser i parentes gjelder for tilsvarende periode i 2023.

Bankens rentenetto ble kr 413,8 mill. (378,7 mill.) – en økning på kr 35,0 mill. fra 2023. Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, steg rentenettoen fra 2,21 % i 2023 til 2,29 % i 2024. Dette skyldes i hovedsak høyere gjennomsnittlige utlånsrenter sammenlignet med året før. Pengemarkedsrenta viste en stabil tendens gjennom fjoråret. Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 4,50 % gjennom hele 2024.

Som grafen under viser, har pengemarkedsrenta (målt ved 3 måneders Nibor), vært rimelig stabil i hele 2024. Gjennomsnittlig 3 mnd. Nibor var 4,72 % i 2024 – opp fra 4,15 % i 2023 og 2,05 % i 2022. Rentenivået er med andre ord kraftig opp i perioden 2022–2024. I henhold til den siste rentebanen til Norges Bank, forventes det at rentetoppen er nådd og at styringsrenta vil bli satt gradvis ned fra og med mars 2025. Men, publiserte rentebaner bygger på prognoser og vil alltid være forbundet med en viss grad av usikkerhet.

Øvrige inntekter ble i 2024 kr 106,6 mill. (83,7 mill.). Dette gir en netto økning på kr 22,9 mill. Øvrige inntekter utgjør 0,59 % (0,49 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Provisjonsinntekter er økt med kr 23,0 mill. til kr 116,0 mill. (93,0 mill.). Inntekter fra kredittformidling (i all hovedsak provisjoner fra Eika Boligkreditt) er på et betydelig høyere nivå i 2024 sammenlignet med året før. Provisjoner fra Eika Boligkreditt isolert sett har økt med kr 14,3 mill. fra 2023 til 2024. Økt margin på lån i EBK skyldes et stabilt rentenivå etter at rentetoppen ble nådd våren 2024. I tillegg har veksten vært høy gjennom hele 2024. Betalingsformidling, sparing og forsikring viser samlet sett en positiv utvikling i 2024 sammenlignet med året før. Garantiprovisjoner viser en mindre nedgang fra året før.

Andre driftsinntekter viser en økning til kr 0,5 mill. (0,4 mill.). Provisjonskostnader viser en marginal økning i 2024 og beløper seg til kr 9,8 mill. (9,7 mill.).

2024 viser en inntjening på kr 22,3 mill. (37,2 mill.) fra finansielle investeringer. Dette utgjør 0,12 % (0,22 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Redusert inntjening i 2024 skyldes i hovedsak et vesentlig lavere utbytte fra Eika Gruppen. Avkastningen fra verdipapirer er videre på et noe lavere nivå sammenlignet med året før.

Total netto verdiendring på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat vises i tabell nedenfor.

Noe lavere kredittrisiko førte til en positiv verdiendring på kr 1,3 mill. i bankens portefølje av obligasjoner.

Bankens driftskostnader for 2024 ble kr 212,5 mill. (209,9 mill.). Dette er en økning på kr 2,7 mill. Bankens driftskostnader utgjør 1,18 % (1,22 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i forhold til inntekter ble 39,2 % (42,0 %). Vi har fokus på kontinuerlig kostnadsforbedring, samtidig som vi skal tilby gode tjenester og riktig servicegrad til våre kunder. Bankens målsetting er en kostnadsandel under 40,0 %, og utviklingen de siste årene har vært positiv.

Personalkostnader viser samlet kr 115,6 mill. (108,5 mill.). Kostnader til lønn og personal er samlet opp med kr 7,1 mill. – tilsvarende 6,6 %. Gjennomsnittlig antall årsverk har i 2024 vært 2,2 høyere enn året før. I tillegg bidro lønnsoppgjøret samt den generelle kostnadsveksten til en viss økning. Bankens utvidede ledergruppe har videre gjennomført lederutviklingskurs fordelt på flere moduler i løpet av 2023 og videre inn i 2024. Dette påvirker posten Andre ytelser i tabellen under.

Andre driftskostnader utgjorde kr 84,0 mill. (88,9 mill.). Kostnader til drift er samlet ned med kr 5,0 mill. – tilsvarende 5,6 %. Kostnader relatert til bankens drift av IT-systemer er en vesentlig del av bankens driftskostnader. IT-systemene er standardiserte, og forvaltning og drift er i stor grad satt ut til eksterne tjenesteleverandører. Banken konverterte til ny kjernebankløsning i november 2022. IT-kostnader er samlet sett ned med kr 9,6 mill. i 2024 sammenlignet med året før.

Erstatning i svindelsaker er bokført med ca. kr 3,3 mill. per utgangen av 2024. Økningen fra året før er marginal og utgjør ca. kr 0,1 mill. Denne type saker har et høyt fokus i banken.

Netto tap på utlån ble minus kr 6,0 mill. (2,7 mill.). Gruppenedskrivninger (steg 1 og 2) er i løpet av året blitt redusert med kr 6,2 mill. til kr 25,1 mill. Dette utgjør 0,16 % av brutto utlån ved utgangen av året. Reduksjonen skyldes i hovedsak at vi i 1. kvartal og 4. kvartal til sammen har redusert bankens tilleggsnedskrivning med kr 4,4 mill. – i hovedsak som følge av endret risikovurdering knyttet til næringseiendom.

Brutto misligholdte engasjement (over 90 dager) utgjorde kr 30,0 mill. (32,2 mill.). Brutto øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte) utgjorde kr 83,9 mill. (51,2 mill.). Summen av misligholdte engasjement (over 90 dager) og øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte) er dermed økt fra kr 83,4 mill. til kr 113,9 mill. Summen av individuelle nedskrivninger (steg 3) er kr 7,6 mill. (6,4 mill.).

Banken har ved utløpet av hvert kvartal en detaljert gjennomgang av utlånsporteføljen. Dette for å avdekke tapsindikasjoner og vurdere eventuelle behov for nedskrivninger. Det er knyttet skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene og avsetningene, både for enkeltlån og for grupper av lån. Denne vurderingen knytter seg både til sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold.

Styret foreslår følgende disponering av årets resultat etter skatt på kr 275 062:

Kundeutbytte for 2024 som ikke er avhentet innen 31. oktober 2025, vil bli omdisponert til veldedige formål/gavefond.

Jæren Sparebank søkte den 12. november 2020 Finanstilsynet om tillatelse til endring av vedtektene slik at det åpnes for utdeling av utbytte til kunder fra grunnfondskapitalen. Vedtektsendringen ble behandlet i forstanderskapsmøte i november 2020. I januar 2021 mottok banken brev fra Finanstilsynet med godkjennelse av søknaden om vedtektsendring. Beregning og utbetaling av kundeutbytte ble gjort gjeldende fra og med disponeringen av regnskapet for 2021.

Kundeutbytte og gaver foreslås fordelt med kr 80,8 mill. i kundeutbytte og kr 10,0 mill. avsatt til gavefond i banken. Gavefondet administreres av egen gavekomite etablert av banken og tildelinger skjer i henhold til egne retningslinjer. Gavetildelinger skal skje på initiativ fra banken selv. Gavemidler skal gis til formål som har en allmennytte, støtter opp om god forretningsskikk samt bidrar til en bærekraftig utvikling av lokalmiljøet.

Bankens forvaltningskapital per utgangen av 2024 var kr 18,9 mrd. Forvaltningskapitalen har økt med kr 1 453,8 mill. siste 12 måneder – tilsvarende en økning på 8,4 %. Bankens forretningskapital per utgangen av 2024 var kr 26,2 mrd. Forretningskapitalen har økt med kr 2 283,9 mill. siste 12 måneder – tilsvarende en økning på 9,5 %. Forretningskapitalen består av bankens forvaltningskapital med tillegg av overført volum i Eika Boligkreditt.

Samlede brutto utlån i balansen har økt med kr 1 227,3 mill. til kr 15,3 mrd. i løpet av året. Dette gir en økning på 8,7 %. Inkludert Eika Boligkreditt har brutto utlån økt med 10,0 % til kr 22,7 mrd. Utlånsveksten i Eika Boligkreditt isolert sett var 12,7 % i 2024. Brutto utlån til privatmarked viser en økning på kr 573,4 mill. til kr 9,6 mrd. i løpet av året. Dette gir en økning på 6,3 %. Inkludert Eika Boligkreditt har utlån privatmarked økt med kr 1 403,5 mill.– tilsvarende 9,0 %. Brutto utlån til næringslivsmarkedet viser en økning på 13,0 % til kr 5,7 mrd. Vekstmålet for 2024 var innenfor intervallet 4,0-6,0 %. I forbindelse med vedtatt strategiplan for perioden 2025-2027, er vekstmålet endret til over 5,0 %.

Overført volum i Eika Boligkreditt utgjør kr 7 390,6 mill. per utgangen av 2024. Volumet økte netto med kr 830,1 mill. i løpet av 2024 – tilsvarende 12,7 %. Eika Boligkreditt er en stabil og viktig fundingkilde for banken. Eika Boligkreditt har tilgang til rimeligere funding med lengre løpetider enn det vi som lokal sparebank har mulighet for å skaffe. Overføringsgraden til Eika Boligkreditt ved utgangen av 2024 er 43,4 % – opp fra 42,0 % året før.

Innskudd fra kunder har økt med kr 1 030,4 mill. til kr 12,2 mrd. i løpet av året. Dette gir en økning på 9,2 %. Innskudd fra personmarkedet økte med 7,1 % til kr 8,6 mrd., mens innskudd fra næringslivet økte med 14,4 % til kr 3,6 mrd. Vi ser en god stabilitet i innskuddsmassen. Spredningen i innskuddene vurderes som god – med relativt få store kundeinnskudd i porteføljen.

Innskuddsdekningen ved utgangen av året er 79,9 % (79,5 %). Innskuddsdekningen innenfor privatmarkedet er 89,4 % (88,8 %), mens dekningen innenfor bedriftsmarkedet er 63,7 % (62,9 %). Innskuddsdekningen inkludert overført volum til Eika Boligkreditt er 53,9 % (54,3 %). Bankens langsiktige målsetting er en innskuddsdekning på minimum 70,0 %. Hensyntatt overført volum i Eika Boligkreditt, skal innskuddsdekningen være minimum 50,0 %.

En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert egne risikostrategier, der det er konkretisert styringsmål og rammer. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosesser. Utviklingen i risikobildet rapporteres periodisk til styret.

En viktig del av bankens risikostyring er vurdering av bankens kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på denne vurderingen foretas en beregning av kapitalbehovet for å dekke disse risikoene.

Styret vurderer generelt risikoen for tap på utlån og garantier for person- og landbrukskunder som lav. Kredittrisikoen i bankens øvrige næringsengasjement er i stor grad i risikogruppene lav og moderat, mens risikoen er høyere for de tapsutsatte og misligholdte engasjementene. For de av disse engasjementene hvor det er indikasjoner på tap, er det foretatt individuelle nedskrivninger basert på en konkret vurdering.

Likviditetsrisiko er risiko for manglende likviditet til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Banken har en lav til moderat likviditetsrisiko. Markedet for ekstern funding bearbeides aktivt for å sikre at tilstrekkelig funding alltid er til stede.

Banken har kr 3,6 mrd. i innlån fra obligasjonsmarkedet ved utgangen av 2024. Dette er kr 324,2 mill. mer enn ved inngangen av 2024. Banken prioriterer langsiktige innlån med hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter. Banken jobber aktivt med tanke på å ha en jevn og godt fordelt forfallsstruktur på innlån som tas opp i markedet. Restløpetiden på bankens obligasjonslån er fra noe over 3 måneder til drøye 5 år – med en snitt løpetid på ca. 2,5 år. Bankens likviditetssituasjon vurderes som god ved utgangen av året. Trekkrettighet i DNB er på kr 250,0 mill. ved utgangen av året. Ved utgangen av året er bankens LCR (mål på likviditetsbuffer) 203,0 % og bankens NSFR (mål på langsiktig finansiering) er 131,6 %.

Overføring av boliglån til Eika Boligkreditt er i løpet av 2024 økt med kr 830,1 mill. til kr 7 390,6 mill. Økningen gjennom året er på 12,7 %. Styret vurderer likviditetssituasjonen i banken som god i forhold til forfallsstruktur både på kort og lang sikt.

Bankens markedsrisiko består av renterisiko, kursrisiko og valutarisiko. Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebinding mellom aktiva- og passivasiden og utenom balanseposter. Total renterisiko rapporteres regelmessig til styret. Rentefølsomhet i bankens portefølje er rimelig stabil sammenliknet med i fjor. Bankens netto resultateffekt i et scenario der korte renter endres opp med 3 prosentpoeng, gir en total renterisiko på kr 5,0 mill. per 31.12.2024. Tilsvarende gir en endring ned med 3 prosentpoeng, en total renterisiko på minus kr 6,8 mill.

Bankens utlånsportefølje har et renteforfall på mindre enn ett år. Fastrentelån til kunder blir rentebyttet til flytende rente. Ved større fastrentelån blir det inngått en rentebytteavtale per lån. Ved mindre lån vil rentebytteavtalen omfatte flere lån. Både fastrentelån og rentebytteavtaler bokføres til virkelig verdi i regnskapet. Innskudd til kunder har renteforfall på ett år eller kortere. Durasjonen på obligasjonsporteføljen er 0,15 per 31.12.2024. Ifølge rammen skal ikke banken ha mer enn 0,50 i durasjon på obligasjonsporteføljen.

Kursrisiko er knyttet til aksjer, aksjefond og obligasjoner. For disse investeringer har styret vedtatt rammer. Eksponering blir regelmessig rapportert til styret. Disse verdipapirene vurderes til virkelig verdi i regnskapet.

Når det gjelder valutarisiko, har banken en mindre kontantbeholdning i forbindelse med kjøp og salg av reisevaluta. Banken eier aksjer i USD (Visa) til en bokført verdi på kr 31,8 mill. per 31.12.2024. Banken har ellers ingen aktiva- eller passivaposter i balansen knyttet til valuta.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Banken legger vekt på målrettede tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen.

Kontantstrømoppstillingen viser anskaffelse og bruk av likvide midler. Kontantstrømmen deles inn i operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. I 2024 har det vært netto utbetaling på utlån med kr 1 231,0 mill. og netto innbetaling på innskudd med kr 1 019,8 mill. Dette gir netto utbetaling på kr 211,2 mill. Ved innfrielse/forfall av obligasjonsgjeld er det tatt opp mer gjeld, noe som gir netto økt volum på kr 321,0 mill. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter viser utbetalinger på kr 42,5 mill. Det er netto kjøpt kr 54,8 mill. i aksjer/verdipapirer. Netto kontantstrøm operasjonelle aktiviteter viser utbetaling på kr 127,1 mill. Nettoeffekten av anskaffelse og bruk av likvide midler gir et innskudd i Norges Bank inkl. kontantbeholdning på kr 32,9 mill. (32,8 mill.) ved utgangen av året.

Bankens bokførte egenkapital utgjorde per utgangen av året kr 2 608,9 mill. Av dette utgjør eierandelskapital og overkursfond kr 548,2 mill.

Konsolidert netto ansvarlig kapital utgjør kr 2 678,6 mill. ved utgangen av året. Ren kjernekapitaldekning hensyntatt forholdsmessig konsolidering i samarbeidende gruppe, er beregnet til 18,0 % (19,3 %) ved årsskiftet. Ren kjernekapitaldekning på morbank er beregnet til 22,7 % (19,6 %). Tallene er hensyntatt årets tilbakeholdte resultat. Den beløpsmessige veksten i utlån på egen balanse har i 2024 vært høyest innenfor bedriftsmarkedet – der vektingen er på et høyere nivå sammenlignet med personmarkedet. Hensyntatt overført volum til Eika Boligkreditt, har samlet beløpsmessig vekst i 2024 vært høyest innenfor personmarkedet. Konsolidert uvektet kjernekapitaldekning (LR) utgjør 8,8 % (9,0 %) per utgangen av året.

Banken har et Pilar 2-krav på 1,9 %-poeng på konsolidert nivå. Som følge av dette har banken et samlet minimumskrav til ren kjernekapital på 15,1 % gitt dagens nivå på bufferkrav samt hensyntatt at Pilar 2-kravet delvis kan dekkes av fondsobligasjon og ansvarlig lån. Bankens interne minimumsmål for ren kjernekapital på konsolidert nivå er 16,1 %. Banken oppfyller disse kravene med god margin, noe som bidrar til å gi et godt grunnlag for videre vekst og utvikling av banken i årene som kommer.

Banken er underlagt reglene om kapitaldekning i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Overholdelse av minimumskrav til kapitaldekning er et vilkår for bankens virksomhet og derfor av sentral betydning i den daglige driften av virksomheten.

Inntjening per egenkapitalbevis utgjør kr 27,70 i 2024 – opp fra kr 24,10 i 2023. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på kr 20,00 per egenkapitalbevis, noe som tilsvarer en utdelingsandel på ca. 72 %. Samlet kontantutbytte utgjør kr 98,7 mill. Tilsvarende utdelingsandel forrige år var ca. 67 %. Da utgjorde kontantutbytte kr 78,9 mill. – tilsvarende kr 16,00 per egenkapitalbevis. Basert på markedskursen ved årsskiftet (kr 328,00), innebærer et utbytte på kr 20,00 en direkteavkastning på ca. 6,1 %. I 2023 var direkteavkastningen til sammenligning også ca. 6,1 %. Da var kursen ved årets slutt til sammenligning kr 264,00.

Banken legger til grunn at minimum 60 % av eierandelskapitalens (egenkapitalbeviseiernes) andel av resultatet vil kunne bli utbetalt i kontantutbytte. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser samt behovet for ren kjernekapital i forhold til vekst og gjeldende bufferkrav.

Bankens egenkapitalbevis har justert for utbytte steget med 30,3 % i løpet av 2024, og sluttet på en kurs tilsvarende kr 328,00 per egenkapitalbevis. EK-bevisindeksen (OSEEX) er til sammenligning opp med 31,7 % i samme periode. Børsverdien ved utgangen av året var kr 1 618 mill. og forholdet pris/bok var 1,26. Antall utstedte egenkapitalbevis er 4 932 523.

Det langsiktige målet for bankens egenkapitalavkastning etter skatt var minimum 10,0 % for 2024. I forbindelse med vedtatt strategiplan for perioden 2025-2027, er minimumsmålet økt til 11,0 %. Årets resultat etter skatt tilsvarer en egenkapitalavkastning etter skatt på 10,9 %. Dette er en økning fra 10,1 % året før.

Det er fortsatt en spent og uavklart situasjon i verden – samt usikkerhet knyttet til krig og politisk ustabilitet. I tillegg gir et relativt høyt prisnivå, en svak kronekurs og et fortsatt høyt rentenivå utfordringer for mange – både husholdninger og bedrifter. Denne situasjonen vedvarer også inn i 2025. Men, trolig har vi lagt rentehevingene bak oss, og fra mars 2025 vil vi sannsynligvis se en gradvis og forsiktig reduksjon i rentenivået. I tillegg ser vi at prisveksten har kommet betydelig ned og at de fleste opplever en reallønnsvekst.

Sparebankutvalget leverte sin rapport i november 2024. Høringsfristen var i februar 2025. Banken har sendt høringssvar sammen med andre banker som deler ut kundeutbytte. Eika har videre levert inn høringssvar på vegne av Eika-bankene. Rapporten er omfattende og om anbefalingene blir innført i lovverket, kan det på sikt få store ringvirkninger for norsk banksektor og egenkapitalbevisets stilling. Ordningen med disponering av deler av bankens årsresultat til kundeutbytte, vil også bortfalle dersom utvalget sitt forslag blir vedtatt. Vi håper at politikerne vil bevare en mangfoldig sparebankstruktur i hele landet.

Banken er i en god posisjon når det gjelder marked, likviditet og soliditet. Grunnlaget er fortsatt solid for å kunne videreutvikle posisjonen som lokalbanken for Jæren i tiden som kommer.

Styret vil avslutningsvis rette en stor takk til alle ansatte og tillitsvalgte for verdifull innsats og godt samarbeid gjennom fjoråret. Det er lagt et godt grunnlag for å utvikle banken videre som en sterk og synlig lokalbank for Jæren. Styret vil også takke alle kunder og samarbeidspartnere for den tilliten som er vist banken gjennom året som gikk.